I årene framover vil det bli et økende behov for rehabiliteringstjenester av høy kvalitet. Stadig flere vil trenge rehabilitering for å mestre sine nye liv etter alvorlig skade eller sykdom.

Grunnen til dette er:

• vi redder flere hardt skadde etter alvorlige skader og ulykker
• vi redder flere etter alvorlige sykdommer som kreft, hjerneslag og hjerte- og lungesykdom
• stadig flere med rehabiliteringsbehov har dobbel- og trippediagnoser, ofte knyttet til rus og psykiske lidelser
• en stor del av befolkningen har muskel- og skjelettplager. Dette står for en stor del av sykefraværet
• vi lever lenger, og det blir flere eldre i samfunnet
• eldre lever mer aktive liv og blir oftere utsatt for skader og ulykker
• vi har høyere forventninger til rehabiliteringstilbudet og eget funksjonsnivå
• vi opplever en rivende utvikling i rehabiliteringsfaget vedrørende diagnostikk, intervensjoner, medisinsk teknologi og digitalisering
• vi opplever pandemier som skaper store behov for rehabilitering

Det blir dyrt å ikke satse på rehabilitering

Tidligere regjeringer har de siste 10-årene løftet fram rehabilitering i ulike meldinger og planer. I kjølvannet av foretaksreformen 2002 fikk de regionale helseforetakene ansvaret for rusomsorgen og rehabilitering. Sammen med psykisk helse skulle disse feltene løftes fram. I 2011 fikk vi samhandlingsreformen med en tydelig ambisjon om at kommunehelsetjenesten skal overta mange tjenester for rehabilitering.

Konsulentselskapet KPMG la i februar 2021 fram rapporten: Evaluering av Opptrappingsplan for rehabilitering og habilitering (2017 – 2019), på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Deres funn dokumenterer at utviklingen på rehabiliteringsfeltet ikke har hatt nødvendig prioritet. KPMG er tydelig i sin anbefaling: «Utarbeid en nasjonal plan for habilitering og rehabilitering».

 Funnene støtter opp om behovet for en rehabiliteringsreform:

• rehabiliteringstilbudet er bygget ned i spesialisthelsetjenesten, uten at det er bygget tilsvarende opp i primærhelsetjenesten
• henvisningspraksis er for tilfeldig
• det er betydelig uønsket variasjon i tilbudet både mellom sykehus og mellom kommuner
• det er betydelig utfordringer i samhandlingen i og mellom tjenestenivåene og med andre aktører
• det er for lite ressurser og kompetanse i kommune- og i spesialisthelsetjenesten
• det er en rivende utvikling innen medisinsk forskning, teknologi og digitalisering som fordrer utvikling av høykompetente fagmiljøer
• rehabiliteringen starter for sent i pasientforløpet

I rapporten fra KPMG heter det videre at: «Habiliterings- og rehabiliteringsfeltet er et komplekst tjenesteområde hvor 356 kommuner har forskjellige tilnærming til organisering og metoder, og hvor det er et bredt spekter av aktører».

Kilde: FFO.no