I forrige uke var Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) sammen med flere organisasjoner på møte med Barne- og familieminister, Kjersti Toppe. Tema var utfordringer i barnevernet.

På møtet ble det tatt opp hvor viktig det er å skille mellom symptomer på funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom, og hva som oppfattes som omsorgssvikt. Uten denne kompetansen vil det bli vanskelig å gi riktig hjelp til barnet, men også gå ut over foreldre som allerede er i en tøff situasjon. Ved å få mer kunnskap vil det også bli lettere å vite hvilke faggrupper som eventuelt skal involveres.
 

Direkte hjelp til barnet

I tillegg til FFO var også Norges ME-forening, ADHD Norge, Norsk Tourette Forening, Autismeforeningen i Norge og Morbus Addison foreningen representert. Flere delte sine erfaringer om hvordan barnevernet og skoleverket ikke lytter til spesialisters vurderinger, og det tverrfaglige samarbeidet blir borte. Et eksempel er at hjelpen ofte består av kurs med informasjon til foreldre, selv om problemet ikke ligger i foreldrenes evne til å gi omsorg, men at barnevernet mangler kompetanse til å skille mellom symptomer på omsorgssvikt og funksjonsnedsettelsen. I tillegg til et manglende samarbeid med helsesektoren. For å øke kompetansenivået mener vi at det må være en tett dialog mellom det faglige, brukere og forskning på feltet.

Ubegrunnede bekymringsmeldinger

Barnevernet har i de siste årene mottatt alt for mange ubegrunnede bekymringsmeldinger, særlig fra skolene, fordi de opererer med et fast antall fraværsdager eller timer. Når denne kvoten er nådd sender de ut en melding kun basert på fravær. Dette strider med hva barnevernsloven krever – det skal være konkrete holdepunkter som tyder på at barnet utsettes for alvorlig omsorgssvikt.

 
– Symptomer på funksjonsnedsettelse ligner ofte på symptomer på omsorgssvikt, og dette fører til mye unødvendige bekymringsmeldinger, misforståelse og tilspissede situasjoner, forteller interessepolitisk leder i FFO, Berit Therese Larsen.

Må ha bedre rutiner

På møtet ble det lagt fram forslag til konkrete tiltak for å redusere antall bekymringsmeldinger. Tiltakene gikk blant annet ut på at det må ligge riktig informasjon på kommunenes nettsider der det tydeliggjøres hva bakgrunnen skal være for å sende inn en bekymringsmelding. Skolene må få bedre rutiner for innsending av meldingssaker – skolefravær alene er ikke nok meldingsgrunn til barnevernet. Det er dokumentert at skolefraværet ofte skyldes andre forhold enn omsorgssvikt. Det kan være at barnet gruer seg til å gå på skolen grunnet mobbing.

 
– Vi opplevde statsråden og embetsverket som interesserte og lydhøre, og møtte stor forståelse for innspillene vi kom med i møtet. Vi håper det kan bidra til at departementet tar grep for bedre kompetanse i barnevernet om barn og unge med funksjonsnedsettelse, slik at de og deres foresatte kan bli møtt med kunnskap og forståelse. Det kan bidra til bedre dialog og støtte, og et barnevern som bedre kan skille mellom funksjonsnedsettelse og omsorgssvikt. Det er her mye svikter i dag, sier Larsen.

Kilde: FFO.no