Da FN ble opprettet i 1945 ble menneskerettigheter en av hovedoppgavene til organisasjonen, og alle land som er medlem av FN har sluttet seg til verdenserklæringen om menneskerettigheter. I 2006 vedtok FN en egen konvensjon for mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD), med bakgrunn i at «selv om rettighetene i menneskerettighetskonvensjonene gjelder for alle mennesker, vet vi at funksjonshemmede ekskluderes fra mange viktige områder i samfunnet, som utdanning, helse og arbeid» (FN.no, 2019).
Norge er forpliktet til å følge det som står i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, en konvensjon som Norge skrev under på i 2007, og ratifiserte i 2013 (FN.no, 2019). Norge har likevel ikke innlemmet CRPD i norsk lov, slik det tidligere er gjort med rasediskrimineringskonvensjonen, kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen.
–
FFO, sammen med flere, skriver;
Akkurat nå står kampen om FNs siste diskrimineringskonvensjon (CRPD) i regjering. Nærmere én million funksjonshemmede holder pusten i påvente av at Senterpartiet skal vise kortene. Skal konvensjonen inn i norsk menneskerettslov, eller skal diskrimineringen mot funksjonshemmede få fortsette?
Hva er CRPD? Du kjenner kanskje til Kvinne- og Barnekonvensjonen? Det er begge konvensjoner som skal sikre viktige rettigheter for grupper som ble «glemt» da FN laget Verdenserklæringen om menneskerettigheter i 1948. CRPD er den tilsvarende konvensjonen for funksjonshemmede.
Norge forpliktet seg til å følge konvensjonen allerede i 2013, men snart ti år etter, er den fremdeles ikke innarbeidet i lovverket. Det til tross for at nesten alle partier har avklart hvor de mener konvensjonen hører hjemme. Spørsmålet er om den skal inn i menneskerettsloven slik som Kvinne- og Barnekonvensjonen, eller om funksjonshemmede skal måtte ta til takke med en annenrangs-konvensjon med lavere rang i lovverket?
Plasseringen av konvensjonen er viktig av flere grunner. Norge er generelt gode på menneskerettigheter, men har mye å jobbe med når det gjelder funksjonshemmede. Mange opplever diskriminering og trakassering, og blir hindret fra full deltagelse i samfunnet. CRPD i menneskerettsloven vil langt i fra løse alle diskriminerings- og likstillingsutfordringene, men det vil være en god start.
Men plasseringen av loven handler ikke bare om rettigheter, men også om hvilket signal regjeringen sender til landets største minoritet. Femten til tyve prosent av befolkningen har en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom. Er diskrimineringen og barrierene de blir møtt av i samfunnet viktige nok for regjeringen?
Spørsmålet vårt er først og fremst rettet til dere i Senterpartiet, for av regjeringspartiene er det bare dere som ikke har et avklart syn på saken. Jonas Gahr Støre avklarte AP sitt syn allerede i februar 2021 Mens regjeringens foretrukne budsjettpartner, SV, har kjempet for saken i flere stortingsperioder. I opposisjonen står både Rødt, MDG og Venstre på samme side.
Hva mener dere om CRPD, justisminister Enger Mehl? Så sent som i mars 2021 leverte(!) og stemte dere for et forslag om å inkorporere FN-konvensjonen i menneskerettsloven. Men da regjeringsplattformen ble offentlig var det den vage formuleringen om “inkorporering i norsk lov” fra partiprogrammet deres som var regjeringens politikk. Hva betyr det? Vil dere sørge for å innfri det øverste ønske til de fleste av organisasjonene på feltet? Vi spør nå fordi deres avgjørelse vil få direkte påvirkning på livene til mer enn hundre tusen barn og unge. De fortjener at regjeringen spiller med åpne kort.
Under Arendalsuka var flere storingsrepresentanter fra begge regjeringspartiene tydelig på at konvensjonen hørte hjemme i menneskerettsloven. Deres egen Anja Abusland, i tillegg til både Torbjørn Vereide og Kamzy Gunaratnam fra Arbeiderpartiet. I mai i år var det forbrødring på tvers av partilinjene med et felles utspill fra Abusland og Vermeide. Men det er stille i offentligheten fra ministrene i Senterpartiet. Er regjeringspartiet Senterpartiet enig med stortingspartiet Senterpartiet?
Vi venter i spenning, og møter dere gjerne for å hjelpe med avklaringer. Vi kan begynne med et par viktige allerede her: Nei, Norge gir ikke fra seg suverenitet til FN gjennom en inkorporering, vi har allerede ratifisert konvensjonen. Nei, en plassering av konvensjonen i menneskerettsloven vil ikke snu opp ned på norsk rettspraksis, men først og fremst gi mennesker med funksjonsnedsettelser en svært viktig anerkjennelse av deres menneskerettigheter og likestilling.
Motstandernes argumenter har blitt plukket fra hverandre ett etter ett. Det har vist at motargumentene CRPD møter i dag, i stor grad er akkurat de samme som kvinne- og barnekonvensjonen møtte for femten og tyve år siden. Også da ble det advart om «vage bestemmelser» og en frykt for å «forrykke balansen» mellom lovgiver og domstol. Men dere angrer vel ikke på at de konvensjonene ble en del av menneskerettsloven?
Feltet av interesseorganisasjoner og menneskerettighetseksperter er samstemte: CRPD hører hjemme i menneskerettsloven.
Så hva sier dere, Senterpartiet?
Skrevet av: Bjørn Erik Thon, Likestillings- og diskrimineringsombud
Ingrid Thunem, styreleder Unge Funksjonshemmede
Lilly Ann Elvestad, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Kjersti Løken Stavrum, leder av Ytringsfrihetskommisjonen
Tom Tvedt, SAFO.